Vi startet jakten i indre-troms. Her var det begrenset med rype i år, kan man vel si.. Området vi skulle jakte lå til på en slik måte at vi måtte krysse 2 elver..som nu pga regnet var langt fra tørr.. Måtte gå lange omveia for å komme i terrenget :( Videre skulle vi oppleve å våkne midt på natta, da et stormkast hadde røkka opp et par teltplugga, og vips så knakk en teltstang :(
To daga var nok, og vi satt kursen tilbake til kysten.
Idag satt vi kursen mot Senja og kreftene var tilbake :) Noen få timer jakt, ga godt utbytte! Har egentlig aldri hatt en så god jaktur!! Ikke bare fikk eg full uttelling for fuglearbeidan mine, men fikk også se og oppleve både ørn og skarv på nært hold. E også glad for at far valgte å ta frem kameraet på såpass store dela av turen..han fikk mye på film..og eg kan vise dokk litt ;)
Her ser dokker en av standene mine..der Øystein kommer frem og skyter rypa. Far fikk desverre ikke med selve skuddet :( Rypa sitter rett foran nesen min. :)
Det eg skal vise dokker nu e ikke nokka man ser hver dag.. På tur ned en fjellskrent ser vi et STORT omriss av en fugl på himmelen.. OG det kommer hitover.. Blei nesten litt redd.. Alle stod vi stille og fulgte den med øynene. Her ser dere et av bildene far tok av den idet den passerte ca 10 meter over oss.. Legg merke til øyekontakten den fikk med oss.. Huff..
Mot slutten av turen skulle vi ta et gruppebildet..og idet vi tar frem rypene og stiller opp kommer det to andre fugleskikkelser til synet over oss.. Ravnene var på tyve tokt, men torte ikke fullføre...og det skal de være glad for ;)
Alt i alt en fantastisk tur! Og forhåpentligvis e det på han igjen imorra :) 


August 2008 starta eg, far og en kumpis av han på en fantastisk reise på tvers av Finnmarksvidda. Vi kjørte til Karasjokk (bildet under er tatt ved elva i Karasjokk) og blei derfra kjørt til gullgraverplassen Helligskogen. Videre gikk det inn i nasjonalparken Anarjokka helt over til Kautokeino. Målet var parkeringsplassen innerst i Reisadalen. Tre uker skulle turen vare. (Bildet over er tatt mens vi går på en firhjulingssti langs grensa mellom Finnland og Norge)
Vi ble borte så lenge at eg til og med måtte ha far til å ta en manekyre av klør og poter. Va ikke bare behagelig å gå såpass lenge. Eg va jo tross alt ikke gamle karen da :) Den koia vi lå på den aktuelle dagen var samme som Lars Monsen benytta under hans "Norge på langs" ekspedisjon. E litt stolt over det ;)



