Har fått medalje :)

Far og mor har begynt å stille meg på jaktprøva! Det må eg si e noe av det artigste eg har vært med på i heile mitt liv. Der får en både jakte, treffe andre likesinna og ikke minst konkurrert :) Eg like det meget godt, selv om eg må godta å ikke bestandig være best. Alle de inntrykkan slit meg rett og slett ut iblant.

Men nok om det. Nu har eg gått på tre forskjellige prøva. Først va vi og gikk på Senjaprøven. Det var såvidt far klarte å få meg dit i tide. Det var visst sykdom på ambulansen og han måtte steppe inn..men så viste det seg at han fikk tak i andre..og vips der sto eg med en 3 premie UK etter første dagen!! "Hurra, tenkte eg..detta va jo gøy! Ka va det som skjedde?" Dagen etterpå gikk vi i Kapperdalen. Tiltross for at eg ga alt, va det ikke en fugl å se på hele prøven. Mot slutten måtte eg koble inn 4 motion og "gikk" bokstavelig talt på jakt. Va ikke mye fres igjen i kroppen da.

Siste helga i mars stilte vi på Vannøya med fantastisk vær. Der skulle det vise seg å være godt med fugl. Midt i andre slippet får eg ferten av rypa inne i et lite kratt. Booom, der sitt standen. Rypa e grei og røre seg ikke. Far kommer raskt opp til meg og ber meg om å gå på. Så gjør eg..og rypa flyg. Det smell og eg sett meg idet far rope "sitt".. "Sånn, der va den i boks..", tenkte eg. Det viste seg at eg måtte peise på i minst 60 min for å kunne få den store premien, og eg må nok si at det holdt såvidt. MEN 1 UK BLE DET! HURRA

Dagen etter va det fugl i lufta over oss i stort sett alle de første slippan. Eg fant ikke fugl i mitt første slipp, men kom sterkt tilbake i andre. Eg så at makker satte kursen mot et lite høydedrag, og bestemte meg for å kjøre på dit eg og. Midt oppe på toppen kjenner eg ei tydelig lukt av rype ut på høyre side. Bråsnur. Stand. Mellom meg og rypa står makker. Ho også i stand. Far kommer. Eier til makker gir ordre om reis. Far også. Vi går begge på. Det smell og eg sett meg. Opplevelsen gjentar seg enda en gang i tredje slipp, men da får eg ei kjempesterk rypelukt i nesen. Her er det mange tenker eg. Holder meg litt på avstand. Far ber meg reise og eg så gjør. Det kommer opp en plass mellom 5 og 10 ryper 15 meter lengre borte. Skudd. Sitt. Vi reiser fra Vannøya med 2 x 1 UK. "Nu treng eg sårt å komme ned på jorda!" tenke eg mens vi kjøre heim.

Det skulle vise seg og ikke bli noe problem. Sist helg stilte vi på UK Andenes, lørdag og søndag. De dagan vil eg helst bare glemme, men har benytta muligheten til å evaluere litt hva som gikk galt. Det som er sikkert er iallefall at det ikke ble premier på meg.

Kommer sterkt tilbake! Altevann og Artic Cup blir de siste prøvene på en stund. Til alle dere jeg møtte på prøvene: "Lykke til videre! See ya soon :)"